Jeg blogger lite for tiden.
Men jeg har begynt å skrive dagbok i en søt liten rosa bok med katt på. Det er egentlig litt koselig, spesielt nå som det bare står koselige ting i den. Jeg er så glad i kjæresten min.
Men for å ikke tråkke i den fare av å bare skrive sukkersøte ting som alle egentlig blir litt flaue over å høre, så skal jeg ikke gjøre det=)
Mitt siste minutt som 17, Karl Jørgen og jeg går hjem, og fordi han nektet at jeg skulle gå før kl tolv, og fordi jeg nektet å la han følge meg hjem, så befinner jeg meg i en posisjon hoppende paradis mitt siste minutt som 17. Det var ganske så fint skal jeg si dere, jeg tar det som et tegn på at jeg har hatt en fin barndom som jeg kommer til å savne, selv om jeg ikke helt har oppdaget noe stor forskjell enda, sånn rent bortsett fra at jeg kan kjøpe øl til kjæresten min og kan tenke at mamma og pappa ikke behøver å bestemme når jeg skal være hjem=)
Billappen kommer kanskje i løpet av sommeren, men jeg tror ikke at jeg skal regne med det.
På fredag ble jeg altså 18 år. Det er skummelt det. Jeg feiret den i godt selvskap. I utgangspunktet så hadde jeg ikke noe lyst til å feire, men mine venner nektet å gå med på det, så det ble stort kalas likevel. Det var veldig fint. Til å med Haakon Istre kom, så da fikk vi endelig feiret bursdagen vår sammen, det var på tide.
Jeg tror jeg har verdens beste venner, telefonen min har aldri laget så mye lyd som den gjorde i går, den satsa nesten. Men det var fint.=)
Lykkelig.
Jeg har faktisk verdens beste venner.
I går var jeg på jobb, Andrea og jeg trakk lodd, så jeg jobbet.
Men på kvelden så jeg på døden på Oslo S, jeg tror egentlig ikke at Karl Jørgen vil se norsk film fra åttitallet, men vi får si at det er greit=)
Nå skal jeg snart leke med Kine. Kine er koselig.
Men jeg har begynt å skrive dagbok i en søt liten rosa bok med katt på. Det er egentlig litt koselig, spesielt nå som det bare står koselige ting i den. Jeg er så glad i kjæresten min.
Men for å ikke tråkke i den fare av å bare skrive sukkersøte ting som alle egentlig blir litt flaue over å høre, så skal jeg ikke gjøre det=)
Mitt siste minutt som 17, Karl Jørgen og jeg går hjem, og fordi han nektet at jeg skulle gå før kl tolv, og fordi jeg nektet å la han følge meg hjem, så befinner jeg meg i en posisjon hoppende paradis mitt siste minutt som 17. Det var ganske så fint skal jeg si dere, jeg tar det som et tegn på at jeg har hatt en fin barndom som jeg kommer til å savne, selv om jeg ikke helt har oppdaget noe stor forskjell enda, sånn rent bortsett fra at jeg kan kjøpe øl til kjæresten min og kan tenke at mamma og pappa ikke behøver å bestemme når jeg skal være hjem=)
Billappen kommer kanskje i løpet av sommeren, men jeg tror ikke at jeg skal regne med det.
På fredag ble jeg altså 18 år. Det er skummelt det. Jeg feiret den i godt selvskap. I utgangspunktet så hadde jeg ikke noe lyst til å feire, men mine venner nektet å gå med på det, så det ble stort kalas likevel. Det var veldig fint. Til å med Haakon Istre kom, så da fikk vi endelig feiret bursdagen vår sammen, det var på tide.
Jeg tror jeg har verdens beste venner, telefonen min har aldri laget så mye lyd som den gjorde i går, den satsa nesten. Men det var fint.=)
Lykkelig.
Jeg har faktisk verdens beste venner.
I går var jeg på jobb, Andrea og jeg trakk lodd, så jeg jobbet.
Men på kvelden så jeg på døden på Oslo S, jeg tror egentlig ikke at Karl Jørgen vil se norsk film fra åttitallet, men vi får si at det er greit=)
Nå skal jeg snart leke med Kine. Kine er koselig.
