Det er faktisk litt rart..
Jeg er sliten i dag. Vet ikke riktig helt hvorfor.
Men jeg er litt lei meg også. Det er ikke lenge til mine to venninner drar til Peru, og blir borte i mange måneder, for å være helt nøyaktig, så kommer jeg ikke til å se dem på 128 dager. Det er mange dager. Det skal bli nedtelling.
Egentlig så skulle jeg ikke ha sett dem før 21. Januar. Men vi møtes istedenfor på Cuba. 1. Januar 2008 kl 0600, reiser jeg nemlig til Cuba for å møte dem. Vi skal møtes på en bro i Havana. Det er bare å krysse fingrene for at vi står på samme bro.
Jeg gleder meg til den dagen.
Men det begynner for alvor å gå opp for meg at det ikke er lenge før de reiser. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det blir når jeg ikke kan ringe Bettina for å spørre om hun vil se film, drikke iste og spise smågodt, eller det å ikke drikke te på kjøkkenet til Andrea, eller jogge når vi trenger å snakke om noe, eller har behov for litt frisk luft. Det skal bli rart.. Det skal blir trist. Og det går ikke an å gjøre e tingene med andre (selvsagt skal jeg drikke te og se film, men det blir ikke det samme) Jeg tror det blir en om ikke trist, så en mislykket høst, i den betydning at den blir annerledes, og jeg tror ikke det er til det bedre.
Martine er en av de søteste jeg vet om. Jeg liker Martine. Martine og jeg har planlagt at dette er høsten for en ny start. Vi skal drikke grønn te og spise frokostblanding..
Karl Jørgen befinner seg for tiden på et helt annet kontinent, langt borte, faktisk på andre siden av jordkloden.. Han er dypt savnet. Men snart kommer han hjem. Det skal bli fint. Jeg gleder meg.
Jeg tror at det er Karl Jørgen og Martine som er mine reddende engler denne høsten..
I morgen går turen til Oslo. Jeg skal leke med Frida Karina, og vi skal leke med RU folk på kvelden. Det skal bli rart, jeg vet ikke om det blir bra eller dårlig rart. Jeg tror jeg er sterkt mislikt blant dem i disse dager. Etter at jeg forlot organisasjonen, så har jeg vel heller ikke vært svært populær på den siden. Men jeg har hatt en herlig tid.
For noen få dager siden fikk jeg min første stemmeseddel i posten. Jeg tror jeg må stemme de grønne, eller SV. Men jeg liker Ordføreren vi har i dag også. I dag kjøpte han en is av meg på brygga. Han måtte vente lenge, mens jeg laget mat. Selv om det var mye å gjøre på jobb i dag, så var det ikke så verst likevel. Jeg hadde det egentlig relativt koselig.
Jeg gleder meg litt til og begynner på skolen. Men det er faktisk det siste året på videregående. Det er skremmende at det er under et år til jeg flytter hjemmefra. Og jeg aner ikke hvor jeg kommer til å ende opp, jeg vet ikke en gang hvilken landsdel det blir i, eller hvilket land, alt kan skje. Jeg lurer på hvor jeg befinner meg hen et år fra i dag. Jeg lurer på så mangt.
Nå skal jeg legge meg..
Jeg er sliten i dag. Vet ikke riktig helt hvorfor.
Men jeg er litt lei meg også. Det er ikke lenge til mine to venninner drar til Peru, og blir borte i mange måneder, for å være helt nøyaktig, så kommer jeg ikke til å se dem på 128 dager. Det er mange dager. Det skal bli nedtelling.
Egentlig så skulle jeg ikke ha sett dem før 21. Januar. Men vi møtes istedenfor på Cuba. 1. Januar 2008 kl 0600, reiser jeg nemlig til Cuba for å møte dem. Vi skal møtes på en bro i Havana. Det er bare å krysse fingrene for at vi står på samme bro.
Jeg gleder meg til den dagen.
Men det begynner for alvor å gå opp for meg at det ikke er lenge før de reiser. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det blir når jeg ikke kan ringe Bettina for å spørre om hun vil se film, drikke iste og spise smågodt, eller det å ikke drikke te på kjøkkenet til Andrea, eller jogge når vi trenger å snakke om noe, eller har behov for litt frisk luft. Det skal bli rart.. Det skal blir trist. Og det går ikke an å gjøre e tingene med andre (selvsagt skal jeg drikke te og se film, men det blir ikke det samme) Jeg tror det blir en om ikke trist, så en mislykket høst, i den betydning at den blir annerledes, og jeg tror ikke det er til det bedre.
Martine er en av de søteste jeg vet om. Jeg liker Martine. Martine og jeg har planlagt at dette er høsten for en ny start. Vi skal drikke grønn te og spise frokostblanding..
Karl Jørgen befinner seg for tiden på et helt annet kontinent, langt borte, faktisk på andre siden av jordkloden.. Han er dypt savnet. Men snart kommer han hjem. Det skal bli fint. Jeg gleder meg.
Jeg tror at det er Karl Jørgen og Martine som er mine reddende engler denne høsten..
I morgen går turen til Oslo. Jeg skal leke med Frida Karina, og vi skal leke med RU folk på kvelden. Det skal bli rart, jeg vet ikke om det blir bra eller dårlig rart. Jeg tror jeg er sterkt mislikt blant dem i disse dager. Etter at jeg forlot organisasjonen, så har jeg vel heller ikke vært svært populær på den siden. Men jeg har hatt en herlig tid.
For noen få dager siden fikk jeg min første stemmeseddel i posten. Jeg tror jeg må stemme de grønne, eller SV. Men jeg liker Ordføreren vi har i dag også. I dag kjøpte han en is av meg på brygga. Han måtte vente lenge, mens jeg laget mat. Selv om det var mye å gjøre på jobb i dag, så var det ikke så verst likevel. Jeg hadde det egentlig relativt koselig.
Jeg gleder meg litt til og begynner på skolen. Men det er faktisk det siste året på videregående. Det er skremmende at det er under et år til jeg flytter hjemmefra. Og jeg aner ikke hvor jeg kommer til å ende opp, jeg vet ikke en gang hvilken landsdel det blir i, eller hvilket land, alt kan skje. Jeg lurer på hvor jeg befinner meg hen et år fra i dag. Jeg lurer på så mangt.
Nå skal jeg legge meg..
Jeg har allerede begynt å savne Andrea og Bettina..
