Må ditt liv ha sin del av diamantdager

Den siste uken har vært en fin tid. Jeg er glad. Jeg tror det skyldes litt den varme luften, solen og fuglene som synger til alle døgnets tider. Og det skyldes også alle de fine menneskene som jeg har fått gleden av å dele livet med.

Jeg har tenkt litt på livet i det siste, dette kan høres klise ut, kanskje fordi det er det. Men jeg som de fleste andre tenker på hva livet vil bringe, hvorfor man er her, og hva som er mitt mål med å være her, hvor lenge jeg får være her og hvordan jeg skal bruke tiden. Jeg tror ikke det er noen riktig eller gal måte å leve livet på, jeg tror det er en måte å være lykkelig på og en måte å ikke være det. Men vi har hele tiden valg, det gjelder bare å forstå hvilket valg som fører til den største lykke. Men samtidig så er lykke en følelse som er forskjellig hos alle. Og det er godt.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har begynt å tenke mye på det, det skyldes nok Six feet under. Men serien har fått meg til å innse en rekke andre ting også, enkle ting som alle egentlig vet, men som ikke er så enkle å forstå når man lever i det, vi trenger noen som kan fortelle oss det.

Uansett har jeg funnet ut at jeg liker å blogge sånn ca en gang i uken, som en oppsummeringsblogg eller noe. Eneste nytten av det er at det får meg til å reflektere over uken og dagene som har gått. Uker og dager går så fryktelig fort.

Jeg har denne uken faktisk fått gjort en del lekser. For første gang har jeg skrevet ferdig en refleksjonslogg flere dager før deadline. Det er helt fantastisk, da slipper jeg å sitte med den i kveld. Da kan jeg gjøre noe jeg liker istedenfor. Jeg er egentlig veldig dårlig på å beregne tid. Jeg tror at jeg må sette meg på biblioteket den kommende uken og faktisk gjøre samfunnslæreprosjektet og fordype meg i førtitallet. Det kan bli bra, det kan også bli elendig dårlig. Jeg tror ikke det vil ha så veldig mye å si hva utfallet vil bli uansett.

Dessuten så er jeg så glad for at, ja hva er jeg glad for? Jeg er bare glad tror jeg, og det er egentlig litt bedre å være det enn å være glad for en spesifikk ting.

Selv om det er så vanvittig mye å gjøre for tiden. Og i tilegg kommer snart april noen som betyr at jeg har tre jobber, så tror jeg april blir en bra måned. Så blir det mai, og alle elsker mai. Så blir det juni og eksamen og plutselig så er jeg ferdig med mitt andre år på videregående. Da er det bare ett år igjen. Det derimot er en skummel tanke.

Langt om lenge og lengre enn langt?

Det var på tide å blogge igjen nå. Den siste tiden har vært en fin tid.
Den har som alt annet i livet mitt vært preget av SFU, jeg innrømmer nå at Six feet under er min favoritt serie. Det må bare bli sånn, det er så ufattelig bra. Det må ses for å forstås.

Runa er et av de søteste menneskene jeg vet om.
Hun skal tegne en tegning av Edvard til meg. Hun trenger ikke hvis hun ikke vil, jeg håper ikke at hun føler at hun må. Men hvis hun vil, kan det bli ufattelig bra.

Jeg har så mange fine venner. Jeg er glad. Andrea fylte 19 år på lørdag. Dagen ble feiret på andre siden av rehabiliteringshuset på Ranvik, nærmere bestemt hos den vakre Bettina.
Det skal sies at Andrea ble overasket over å få en tatovering i bursdagsgave. Men da vil hun alltid tenke på Marthe, Bettina og meg selv når hun ser apen med hendene foran øynene. Det er litt fint. Det er litt trist også, det er under et halvt år til Andrea og Bettina reiser til Peru. Jeg tror de vil få det fint, men jeg skal ikke slenge under en stol at det skal bli utfattelig trist også. Jeg gruer meg masse til de reiser. Jeg håper de får muligheten til å finne internett en gang i blant, om ikke så blir det lange tårevåte brev.

Men jo helgen har vært veldig bra. Fredagen ble tilbrakt hos Camilla sammen med Axel og Elisabeth. Vi hadde det ytterst koselig. Er ikke riktig sikker på om Axel koste seg like mye, men håper det. Axel og jeg klarer ikke kjøre buss, i alle fall ikke gå av den. Men vi fikk en fin tur ved kirkegården istedenfor.

Søndagen var jeg sammen med Alexandra og Sunniva. Alexandra er verden beste barn. Fantastiske lille. Vi gikk tur i regnet. Det var fint.

I dag har Karl Jørgen, Linn Therese, Amundsen og jeg laget radioprogram og reklame. Amundsen er så genial. Også er han veldig dyktig, så dyktig at vi ble ferdig i dag, og får jobbe hjemme i morgen, og vi skal faktisk jobbe hjemme onsdag og torsdag også. Fin uke Fin uke.

Selv om jeg er like oppgitt som vanlig over skolen, så er det greit. Jeg tror faktisk at jeg får litt mer ut av å jobbe hjemme enn å være på skolen. Så sant jeg ikke ser på SFU og sover, så tror jeg at jeg lærer mer også. Tror jeg lærer mer uansett når jeg tenker meg om.

Dessuten så sender jeg alle mine tanker til Andreas. Jeg håper at han ikke sliter seg ut og får varige skader. Han er flink, og jeg håper han lykkes med filmen.

Til torsdag kommer nøven min Martin, jeg gleder meg.

Må noe du gjør eller sier utgjøre en stor forskjell i en annens liv.

Må døren du banker på, åpnes for deg.

Jeg har oppdaget noe nytt, noe fantastisk, noe avhengighetsskapende, noe uten om det vanelige, noe som opptar min tid.
Jeg anbefaler det til alle mine venner og fiender. Det er fantastisk. Det er ikke ofte jeg blir avhengig av tv-serier, det har skjedd to ganger tidligere i mitt liv, men nå har Six feet under kommet for å bli. Jeg liker den serien..

Så det har seg sånn at jeg ikke har så mye annet enn det å blogge om for tiden, men jeg kan nevne noe som skjedde i går kveld. Jeg var redd.

Jeg skulle til Tjølling, nærmere bestemt til Christine for å feire bursdagen hennes. Siden Andrea og Bettina også skulle den veien, så slo vi likeså godt følge. Med stor hjelp av Christian en av Andrea sine bekjente, så kom jeg ikke bare til Tjølling, men jeg kom faktisk ditt jeg skulle også, trodde jeg riktig nok. Når jeg hadde funnet et gult hus på høyre side av veien (det skal nevnes at til å med det var vanskelig med tanke på høyre/venstre kunnskapene mine) så skulle jeg ta oppover en vei til jeg fant et jordbruk. Da dette ikke skjedde ringte jeg til Christine og etter at hun hadde forklart at jeg skulle opp en vei rett etter toglinjen så begynte jeg å bli litt engstelig, for det var ikke en hvilken som helst vei, nei det var en grusvei som førte langt inn i skogen. Og tenkt deg det å stå helt alene i mørket et sted du aldri har vært før, og du vet at du skal gå innover i en skog hvor det i hvert fall ikke er lys, og mens du står der så går bommene ned over togskinnene, og toget kommer og går raskt forbi to meter unna deg. Ja jeg var litt redd. Det var litt skummelt. Men etter hvert fant Christine ut at jeg var på feil sted, og da ble jeg heldigvis hentet og brakt til riktig sted. Hva skulle man gjort uten mobiltelefonen?

I dag stekte jeg vafler til frokost til mamma og pappa, ellers har jeg gjort lekser og sett på six feet under, og jeg har faktisk ryddet litt på rommet. Nå er det på tide å skrive b-dok.

Jeg var forresten på jobb i går, konfirmasjonsundervisningen. Stakkars en på gruppen min, han hadde helt glemt det og i går kveld ringte han meg og var lei seg, han var redd for at han ikke fikk konfirmere seg siden han ikke var der, men jeg berolighet han og sa at det skal ordnes. Jeg tror jeg reddet kvelden hans.
Jeg liker konfirmasjonsgruppen min, skulle ønske den snakket mer, men får håpe det kommer seg.

forøverig blir det nye partiet hetende rødt, jeg hadde håpet rødt valg, men det er i det minste bedre enn solidaritet.

- må du alltid være som et barn når det gjelder nysgjerrighet, fryd og iver.

Må du alltid ha venner som kan dele din latter, dine problemer og dine seirer.

Det er den store internasjonale kvinnedagen i dag. På akkurat denne tiden i fjord delte jeg ut muffins på torvet og samlet inn penger til krisesenteret for kvinner i vestfold. I dag har jeg på jobb (vaskejobben for å gjøre det ironisk) Jeg misliker å vaske når jeg må vaske kontorene til menn i femtiårene når de er der. De er koselig, og i utgangspunktet greit nok at de må jobbe med tingene sine, men når de vil ha det sånn at jeg jobber når de fortsatt jobber, så må de tåle å være ute av kontoret sitt i noen usle minutter. Men ok. Jeg elsker følelsen av å se kl bli fire på torsdager og ta beina fatt og gå hjem. Og i dag var det ekstra deilig, i dag skinte nemlig solen og det var varmt i luften.

Ettermiddagen har jeg tilbrakt med Elisabeth, Camilla og Axel. Det er fine folk. Jeg liker de godt. Til høsten skal vi lage film. Og om ikke så lenge skal vi ta en vinkveld og ha idemyldring. Camilla og Elisabeth er så søte, i dag ga de meg en liten kattelommebok i gave. Jeg ble glad. Den er sånn liten også egentlig nøkkelring, jeg har hengt den på mobilen min. Da har jeg den med meg overalt.

Jeg er generelt oppgitt over skolen for tiden. Jeg er så lei av bråk og ukonsentrasjon og lite konstruktiv jobbing. Jeg tar selvkritikk jeg gjør det, men det er vanskelig å jobbe med oppgaver som er så lite motiverende, og det er vanskelig å jobbe i et klasserom hvor ingen andre jobber. Uff. Hva skal man gjøre? Jeg ble glad i norsktimen på onsdag da. Vi hadde sånn gameldagskrivestil, og jeg likte det veldig godt. Jeg blir glad. Jeg liker å skrive, vet ikke hvor bra det blir, men jeg liker det, og det er det viktigste. Noe som minner meg på at jeg har startet på den såkalte boken min. Jeg har blitt glad i Edvard Nilsen allerede. (hovedkarakteren i boken min) Han er en kul fyr, men et stort nettverk og velstående familie, men han føler han mangler noe, helt til den dagen han møter den 40 år eldre mannen Ivar Asbjørnsen, som har en forkjærlighet for naturen og halvliterne. De to skal dra på mangfoldige turer i skog og mark sammen, og Ivar skal lære Edvard om livet. Jeg vet ikke helt hvordan det skal gå, men jeg tror det kan bli en søt fortelling.

Til helgen skal det gjøres masse lekser. Det skal bli deilig å bli ferdig med en del av det, men det skal bli mye jobbing også. Dessuten skal jeg på konfirmasjonsjobben på lørdag, et slags seminar. Men det går seg vel til.

Forøvrig så er jeg blitt glad i damen ved navn Kristin Asbjørnsen. Hun synger fantastisk. Jeg anbefaler alle å høre på henne.

Jeg har endelig fått begynt på boken ”den trettede beatel” Den var riktignok utlånt på alle bibliotekene i fylket, men min gode venn Per kom til unnsetning og lånte meg hans eksemplar.
Jeg undres hva jeg hadde ønsket meg om det hadde kommet en fe til meg og sagt at jeg kunne ønske meg tre ønsker.

Må det alltid, alltid være noe du har lyst til å lære, et sted du har lyst til å resie til, noe du har lyst til å gjøre, noen du har lyst til å møte.

Vi er en del av alt som er til

Søndag fjerde mars.  

Det er en uke siden jeg kom hjem fra Lillehammer. Det har vært en slitsom uke, men relativt berikende. Er det et ord lurer jeg på?
Min venninne Tina har vært hos meg, og hun tok del i min travle hverdag. Hun burde vært her en helg, hun skulle vært her i går. Men det er ok.
Det er fint å skrive litt i dagboksjangeren, fordi da kan jeg huske tilbake på denne dagen, hvorvidt jeg vil det er uvisst. Men ok. Det er egentlig en fin dag. Jeg skal besøke Jørgen i dag. Det skal bli veldig bra, det er lenge siden jeg har sett han. Jeg husker sånn i sjuende åttende klasse så ringe jeg masse og snakket med Jørgen. Det var fint. Det var egentlig veldig fint.

Det er mye skolearbeid jeg skulle hatt gjort i dag. Jeg henger litt etter, men jeg tror alle henger litt etter.
Jeg skriver opp hva jeg må gjøre slik at jeg husker det.
- bok
- semester oppgave
- fordypningsemnet i samfunnslære
- redesign
- norsk prøve om noen uker
- Samfunnslæreoppgaver til filmen
- På engelsk og norsk?

Det er egentlig ikke så mye, men det tar tid. Jeg liker egentlig at vi har en del ting å gjøre det gjør meg glad fordi da skjønner jeg at vi lærer noe på den skolen jeg går på. Eller vi lærer noe hvis vi vil i alle fall. Jeg kan selvsagt slenge sammen noe dagen før levering, men det vil jeg ikke.

Det blir media på meg neste år. Jeg var lenge i tvil, jeg er i tvil enda, jeg er mer i tvil i dag enn jeg var i går.
Det er rart hvordan en fin hverdag kan gå over til å bli ikke trist eller dum, men tenkende. Fordi det er ikke alltid like fint å tenke hele tiden, eller jo det er egentlig det. Men man tenker over ting som har vært selvsagte og fine, også analyserer man. Jeg analyserer. Det er en dum egenskap som bare har blitt forsterket de siste årene.

Ha det gøy.
Gled deg til året som ligger foran.
Ta i mot alle gledene
Med åpne armer
Blomstene, musikken,
Alt det vakre.
Eventyrene og overraskelsene
Kjærligheten
Vennene du ennå ikke har møtt
Vær modig
Være nysgjerrig. Vær høflig
Utforsk verden.

Nå har det dessuten blitt mars, og mars er begynnelsen på våren. Det er fint.
Jeg har funnet en bok som jeg gleder meg til å lese.
Ja jeg har det bra.