Det var på tide å blogge igjen nå. Den siste tiden har vært en fin tid.
Den har som alt annet i livet mitt vært preget av SFU, jeg innrømmer nå at Six feet under er min favoritt serie. Det må bare bli sånn, det er så ufattelig bra. Det må ses for å forstås.
Runa er et av de søteste menneskene jeg vet om.
Hun skal tegne en tegning av Edvard til meg. Hun trenger ikke hvis hun ikke vil, jeg håper ikke at hun føler at hun må. Men hvis hun vil, kan det bli ufattelig bra.
Jeg har så mange fine venner. Jeg er glad. Andrea fylte 19 år på lørdag. Dagen ble feiret på andre siden av rehabiliteringshuset på Ranvik, nærmere bestemt hos den vakre Bettina.
Det skal sies at Andrea ble overasket over å få en tatovering i bursdagsgave. Men da vil hun alltid tenke på Marthe, Bettina og meg selv når hun ser apen med hendene foran øynene. Det er litt fint. Det er litt trist også, det er under et halvt år til Andrea og Bettina reiser til Peru. Jeg tror de vil få det fint, men jeg skal ikke slenge under en stol at det skal bli utfattelig trist også. Jeg gruer meg masse til de reiser. Jeg håper de får muligheten til å finne internett en gang i blant, om ikke så blir det lange tårevåte brev.
Men jo helgen har vært veldig bra. Fredagen ble tilbrakt hos Camilla sammen med Axel og Elisabeth. Vi hadde det ytterst koselig. Er ikke riktig sikker på om Axel koste seg like mye, men håper det. Axel og jeg klarer ikke kjøre buss, i alle fall ikke gå av den. Men vi fikk en fin tur ved kirkegården istedenfor.
Søndagen var jeg sammen med Alexandra og Sunniva. Alexandra er verden beste barn. Fantastiske lille. Vi gikk tur i regnet. Det var fint.
I dag har Karl Jørgen, Linn Therese, Amundsen og jeg laget radioprogram og reklame. Amundsen er så genial. Også er han veldig dyktig, så dyktig at vi ble ferdig i dag, og får jobbe hjemme i morgen, og vi skal faktisk jobbe hjemme onsdag og torsdag også. Fin uke Fin uke.
Selv om jeg er like oppgitt som vanlig over skolen, så er det greit. Jeg tror faktisk at jeg får litt mer ut av å jobbe hjemme enn å være på skolen. Så sant jeg ikke ser på SFU og sover, så tror jeg at jeg lærer mer også. Tror jeg lærer mer uansett når jeg tenker meg om.
Dessuten så sender jeg alle mine tanker til Andreas. Jeg håper at han ikke sliter seg ut og får varige skader. Han er flink, og jeg håper han lykkes med filmen.
Til torsdag kommer nøven min Martin, jeg gleder meg.
Må noe du gjør eller sier utgjøre en stor forskjell i en annens liv.
Den har som alt annet i livet mitt vært preget av SFU, jeg innrømmer nå at Six feet under er min favoritt serie. Det må bare bli sånn, det er så ufattelig bra. Det må ses for å forstås.
Runa er et av de søteste menneskene jeg vet om.
Hun skal tegne en tegning av Edvard til meg. Hun trenger ikke hvis hun ikke vil, jeg håper ikke at hun føler at hun må. Men hvis hun vil, kan det bli ufattelig bra.
Jeg har så mange fine venner. Jeg er glad. Andrea fylte 19 år på lørdag. Dagen ble feiret på andre siden av rehabiliteringshuset på Ranvik, nærmere bestemt hos den vakre Bettina.
Det skal sies at Andrea ble overasket over å få en tatovering i bursdagsgave. Men da vil hun alltid tenke på Marthe, Bettina og meg selv når hun ser apen med hendene foran øynene. Det er litt fint. Det er litt trist også, det er under et halvt år til Andrea og Bettina reiser til Peru. Jeg tror de vil få det fint, men jeg skal ikke slenge under en stol at det skal bli utfattelig trist også. Jeg gruer meg masse til de reiser. Jeg håper de får muligheten til å finne internett en gang i blant, om ikke så blir det lange tårevåte brev.
Men jo helgen har vært veldig bra. Fredagen ble tilbrakt hos Camilla sammen med Axel og Elisabeth. Vi hadde det ytterst koselig. Er ikke riktig sikker på om Axel koste seg like mye, men håper det. Axel og jeg klarer ikke kjøre buss, i alle fall ikke gå av den. Men vi fikk en fin tur ved kirkegården istedenfor.
Søndagen var jeg sammen med Alexandra og Sunniva. Alexandra er verden beste barn. Fantastiske lille. Vi gikk tur i regnet. Det var fint.
I dag har Karl Jørgen, Linn Therese, Amundsen og jeg laget radioprogram og reklame. Amundsen er så genial. Også er han veldig dyktig, så dyktig at vi ble ferdig i dag, og får jobbe hjemme i morgen, og vi skal faktisk jobbe hjemme onsdag og torsdag også. Fin uke Fin uke.
Selv om jeg er like oppgitt som vanlig over skolen, så er det greit. Jeg tror faktisk at jeg får litt mer ut av å jobbe hjemme enn å være på skolen. Så sant jeg ikke ser på SFU og sover, så tror jeg at jeg lærer mer også. Tror jeg lærer mer uansett når jeg tenker meg om.
Dessuten så sender jeg alle mine tanker til Andreas. Jeg håper at han ikke sliter seg ut og får varige skader. Han er flink, og jeg håper han lykkes med filmen.
Til torsdag kommer nøven min Martin, jeg gleder meg.
Må noe du gjør eller sier utgjøre en stor forskjell i en annens liv.
2 comments:
tror andreas klarer det fint jeg;) han er flink, og trur han greire å holde styr på b-klassen, en av de få, hehe. gleder meg til å se filmen dems, gleder meg forsåvidt fremdeles til å se vår, hehe. noe som aldri kommer til å skje ;P
hehe, vår film er borte for alltid. Eller jeg kan spørre Øystein om vi kan se den snart. hehe.
Jeg tror det er vanskelig å passe på b-klassen.
Post a Comment