Jeg er fullstendig klar over det, det har gått over to måneder siden sist post. Men for meg er blogging noe jeg må gjøre i perioder, noen ganger faller jeg ut, og da også ordentlig ut. Men nå har jeg altså fått alt for mye kjeft av mine medbloggere. Og ikke at jeg forventer at denne posten blir lest, det ville vært høyst usannsynlig, men jeg skriver den enn dog.
Siden det er to måneder siden sist, så har det jo skjedd en del i min tilværelse. Men det er heller ikke slik at jeg ikke har gitt tegn fra meg på den elektroniske delen av verden, Facebook er jo en side som tok fullstendig av en periode, nå føler jeg det har dabbet litt av, men likevel er det en fin side å kommunisere med venner på.
Skolen har sluttet, og sommeren hvor regnet aldri tar slutt har begynt for alvor. Jeg for min del var på ferie i Bulgaria de to ukene det regnet mest. Noe som passet meg aldeles utmerket. Ikke det at regn er et stort problem for meg, men det har vært greit å slippe å drukne.
I Bulgaria var det vakkert, selv om jeg ikke var av de som dro på Sunny Beach for å drikke meg full, så hadde jeg det ganske bra sammen med mamma og pappa. Det var en fredlig landsby, og de lokale menneskene og miljøene var bra. Dessuten så var det mange katter og hunder der. Min mamma og jeg tok oss også en tur til Tyrkia hvor vi ble kjent med diverse teppeselgere og andre innpåslitne mennesker som ville selge oss ting. Bortsett fra det, så har de fleste som overhode kommer til å nærme seg denne bloggen, fått et kort, og vet dermed resten av historien.
Bortsett fra det, så tilbringer jeg elendig mange timer på brygga, hvor jeg i følge Andrea er hysterisk og kan minne om 17 kinesere. Jeg får inderlig håpe at ikke kundene opplever meg på samme måte, men jeg tviler i grunn ikke. Det blir greit å jobbe der frem til 15. August, men etter det så kommer det til å være et kaos uten like. Bettina avslutter da sin karriere som softisdama, og det skal ikke være greit å være en av de som er igjen på brygga da.
Resten av tiden går med på å leke med Karl Jørgen. Det er koselig. Jeg er lykkelig…
Jeg ble kjent med en finne, han var egentlig en veldig bra fyr. Han fikk meg riktignok til å jogge i 40 varmegrader, men han fikk meg også til å tenke på livet, jaja klise på klise, men han fikk det. Hva skal man svare når man ligger på stranden i en landsby syd i Bulgaria når du får spørsmålet Hva tenker du om livet?
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en koselig kveld med Bettina. Vi så en film som var usedvanlig merkelig. Men det var fint.:)
Siden det er to måneder siden sist, så har det jo skjedd en del i min tilværelse. Men det er heller ikke slik at jeg ikke har gitt tegn fra meg på den elektroniske delen av verden, Facebook er jo en side som tok fullstendig av en periode, nå føler jeg det har dabbet litt av, men likevel er det en fin side å kommunisere med venner på.
Skolen har sluttet, og sommeren hvor regnet aldri tar slutt har begynt for alvor. Jeg for min del var på ferie i Bulgaria de to ukene det regnet mest. Noe som passet meg aldeles utmerket. Ikke det at regn er et stort problem for meg, men det har vært greit å slippe å drukne.
I Bulgaria var det vakkert, selv om jeg ikke var av de som dro på Sunny Beach for å drikke meg full, så hadde jeg det ganske bra sammen med mamma og pappa. Det var en fredlig landsby, og de lokale menneskene og miljøene var bra. Dessuten så var det mange katter og hunder der. Min mamma og jeg tok oss også en tur til Tyrkia hvor vi ble kjent med diverse teppeselgere og andre innpåslitne mennesker som ville selge oss ting. Bortsett fra det, så har de fleste som overhode kommer til å nærme seg denne bloggen, fått et kort, og vet dermed resten av historien.
Bortsett fra det, så tilbringer jeg elendig mange timer på brygga, hvor jeg i følge Andrea er hysterisk og kan minne om 17 kinesere. Jeg får inderlig håpe at ikke kundene opplever meg på samme måte, men jeg tviler i grunn ikke. Det blir greit å jobbe der frem til 15. August, men etter det så kommer det til å være et kaos uten like. Bettina avslutter da sin karriere som softisdama, og det skal ikke være greit å være en av de som er igjen på brygga da.
Resten av tiden går med på å leke med Karl Jørgen. Det er koselig. Jeg er lykkelig…
Jeg ble kjent med en finne, han var egentlig en veldig bra fyr. Han fikk meg riktignok til å jogge i 40 varmegrader, men han fikk meg også til å tenke på livet, jaja klise på klise, men han fikk det. Hva skal man svare når man ligger på stranden i en landsby syd i Bulgaria når du får spørsmålet Hva tenker du om livet?
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en koselig kveld med Bettina. Vi så en film som var usedvanlig merkelig. Men det var fint.:)
