En gåtur i storgata

Den første dagen i ferien.

I går var det mandag 19. februar (gratulerer med 18 års dagen Anders)
Dagen startet som en hvilken som helst annen morgen, jeg sto opp kokte en kopp te, leste litt, men der stoppet det. Jeg ble midt i en Donald historie avbrutt av en telefon som ringer. Det var ingen andre enn Daniel. Daniel ringte nemlig for å fortelle meg at Sandefjords blad kom til å ringe meg en gang denne formiddagen, så det gjaldt å være forbedret.
Oppgitt over min ”politiske karriere” latet jeg som ingenting og bestemte meg for å fullføre planene jeg hadde for dagen. Det bar av sted og etter noen hundre menter befant jeg meg midt i Lillehammer sentrum. Der jeg gikk målrettet mot bokhandleren, hører jeg plutselig navnet mitt, og til min store overraskelse oppdager jeg Aîda som står på andre siden av gaten.
Etter at jeg har slått av en prat med den usedvanlige koselige jenta fortsetter jeg med samme mål. Og det er da telefonen ringer for andre gang denne dagen. Og min venn Daniel hadde rett. Der ble jeg telefonintervjuet mitt i storgate på Lillehammer.
(jeg har lest i avisen i dag, og dessverre har jeg nok blitt feilsitert et par ganger, og det jeg sa som jeg håpet skulle komme med, har ikke fått noen plass) men ok. Det er for øvrig når jeg går der i storgata at jeg endelig innser noe jeg burde forstått for lenge siden.

Dagen fortsetter på lillehammer bibliotek der jeg drukner i bøker om bærekraftig utvikling, norsk litteratur historie og verdens historie. Ja for det er nettopp det jeg gjør den første dagen i ferien. Og jeg er ikke redd for å innrømme det. Jeg koste meg. Nå har jeg nemlig kommet i gang med fordypningsoppgaven min og jeg har lest litt litteratur. Dessuten så har jeg endelig fått lånt Saabyes sirkus.
Senere treffer jeg mine foreldre på kafe. Der drikker vi kakao og leser avisen. Pappa vil ha oss med på skitur, men mamma vil heller sitte mer på kafe og jeg for min del hadde en avtale med Tina.
Når Tina kommer forteller hun meg om sin litt kjipe skoledag og om Dublin og Københavnturen klassen planlegger. Det minner dessverre alt for mye om planleggingen av klasseturen vår. Tina og jeg plukker opp to søte hunder på veien hjem. Det går sakte, men etter en stund har vi kommet frem til gaten vi bor i.

Hjemme lager jeg middag til mamma og pappa, de ble litt lei seg fordi den var alt for sterk, men de fikk i det minste mat. Senere tok jeg turen over gaten til Tina sin kjeller. Der satt vi fra kl sju til halv ett og så på one tree hill episoder. Det er ikke til å legge under en stol, jeg liker one tree hill, men nå må vi vente helt til torsdag før vi får se den neste episoden.

I dag har Tina og jeg vært våkne annen hver gang og i løpet av den tiden jeg har vært våken har jeg lest nøyaktig 124 sider i saabyes sirkus. Jeg er lykkelig.