Hvilket liv kan måle seg med dette?
Å sitte stille ved vinduet,
Se løvet falle, blomstene åpne seg
etter som årstidene kommer og går.
Det er påskeferie. Jeg er ikke i Lillesand, jeg er alltid i Lillesand i påsken, men ikke i år. I år er jeg hjemme og jobber, jobber på brygga. Det er fint det også. Men men.
I går møtte jeg min gamle mattelærer, dessverre ikke Tormod, men mattelæreren min fra videregående. Jeg ble litt lei meg inni meg. Jeg har ødelagt livet mitt pga den matten. Jeg får ikke studert hva jeg vil, og kommer til å ende opp som ingenting. Sånn hvis jeg ser negativt på det riktig nok. Det trenger jeg jo ikke. Kan være jeg finner på noe lurt. Kan være at jeg faktisk tar matte neste år også. Siden jeg ikke får noe liv uansett. Ja tror kanskje jeg skal gjøre det.
Nå er jeg snart ferdig med Six Feet Under. Har bare noen få episoder igjen. Det er litt trist, men sånn må det nok bli. Sesong fem er en fantastisk sesong.
I går fant jeg noe som minnet meg om Tina. Jeg må sende brev.
Noen ganger så er jeg litt sint, litt sint fordi Norge er et alt for langt land. Det er ikke alltid så greit det altså.
I går fikk jeg melding av min barndomsvenn, min beste barndomsvenn, Linda Terese, jeg fikk tårer i øynene når jeg leste meldingen. Jeg savner henne oppriktig. Hun flyttet til Jessheim da jeg gikk i sjetteklasse. Det var trist. Alle mine venner har egentlig flyttet fra meg. Alle kommer til å flytte langt fra meg også. Jeg tror det kanskje er på tide å flytte selv.
Dette er en sutre blogg, men noen ganger er det greit det også altså. Nei nå bare skriver jeg om ting som ikke har noe med saken å gjøre, men det får så være. Småprating kalles det på godt norsk.
Nå må jeg nesten gå. Jeg skal mate fiskene til min kommende svoger, og jeg skal møte Karl Jørgen.
Senere i kveld så kommer Linn Therese og Amund også. Det kan bli koselig. Vi kommer sikkert til å spille kort, men det får vi si er greit.
I dag på jobben løp jeg etter søplekassene, Andrea lo så mye at da jeg kom inn igjen så lå hun på gulvet.
Bildet har ingen sammenheng da, men jeg synes at det var en fin tid, eller jeg gleder meg til sommeren, og da kan jeg liksågodt poste et bilde fra den tid.
Det kommer en tid i et menneskes liv da han kan vinne lykken, hvis han griper den.
Å sitte stille ved vinduet,
Se løvet falle, blomstene åpne seg
etter som årstidene kommer og går.
Det er påskeferie. Jeg er ikke i Lillesand, jeg er alltid i Lillesand i påsken, men ikke i år. I år er jeg hjemme og jobber, jobber på brygga. Det er fint det også. Men men.
I går møtte jeg min gamle mattelærer, dessverre ikke Tormod, men mattelæreren min fra videregående. Jeg ble litt lei meg inni meg. Jeg har ødelagt livet mitt pga den matten. Jeg får ikke studert hva jeg vil, og kommer til å ende opp som ingenting. Sånn hvis jeg ser negativt på det riktig nok. Det trenger jeg jo ikke. Kan være jeg finner på noe lurt. Kan være at jeg faktisk tar matte neste år også. Siden jeg ikke får noe liv uansett. Ja tror kanskje jeg skal gjøre det.
Nå er jeg snart ferdig med Six Feet Under. Har bare noen få episoder igjen. Det er litt trist, men sånn må det nok bli. Sesong fem er en fantastisk sesong.
I går fant jeg noe som minnet meg om Tina. Jeg må sende brev.
Noen ganger så er jeg litt sint, litt sint fordi Norge er et alt for langt land. Det er ikke alltid så greit det altså.
I går fikk jeg melding av min barndomsvenn, min beste barndomsvenn, Linda Terese, jeg fikk tårer i øynene når jeg leste meldingen. Jeg savner henne oppriktig. Hun flyttet til Jessheim da jeg gikk i sjetteklasse. Det var trist. Alle mine venner har egentlig flyttet fra meg. Alle kommer til å flytte langt fra meg også. Jeg tror det kanskje er på tide å flytte selv.
Dette er en sutre blogg, men noen ganger er det greit det også altså. Nei nå bare skriver jeg om ting som ikke har noe med saken å gjøre, men det får så være. Småprating kalles det på godt norsk.
Nå må jeg nesten gå. Jeg skal mate fiskene til min kommende svoger, og jeg skal møte Karl Jørgen.
Senere i kveld så kommer Linn Therese og Amund også. Det kan bli koselig. Vi kommer sikkert til å spille kort, men det får vi si er greit.
I dag på jobben løp jeg etter søplekassene, Andrea lo så mye at da jeg kom inn igjen så lå hun på gulvet.
Bildet har ingen sammenheng da, men jeg synes at det var en fin tid, eller jeg gleder meg til sommeren, og da kan jeg liksågodt poste et bilde fra den tid.
Det kommer en tid i et menneskes liv da han kan vinne lykken, hvis han griper den.
10 comments:
Blei koslig det;) med kort og alt :P
jeg er lei meg for at det ikke blei filma at du løp etter søpplekassa, hehe:P neida
ja det skulle vært sendt inn som sånn morsomhjemmevideo.
Kaos. Kaisa er kaos.=)
Hvis du tør å si, eller uttrykke på noen måte, at du ikke kommer til å bli noe vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre. Hvis ikke du blir noe, hva blir jeg da?
Blir trist av tanken... men jeg er utrolig glad i veslejenta mi fordet!
Nei, men jeg har tenkt en del på det i det siste, og det er vanskelig, og jeg ender sikkert opp med noe jeg absolutt ikke vil gjøre, jeg kommer sikkert til å vaske gulv resten av livet.
Jeg er glad i deg også Stian. =)
Du kommer til å gjøre akkurat det du ønsker, Kaisa, og så lenge det å vaske gulv ikke er målet på den fremtidlige dagsagendaen, så kan jeg garantere at det ikke er det du gjør. Jeg fikk en 2'er i matte, og jeg skal ikke vaske gulv. Jeg skal bli din visepresident. Jeg ville stemt på oss. :)
Kaisavennen! Du vaske gulv? Jeg bære søppel? Neidu! Du psykolog, jeg pasient!
Glad i deg=)
Ps. gidder ikke logge inn... har så langt passord.
Hehe. Det kan høres ut som en plan Camara. Da må vi sette opp lønningene til alle som vasker gulv.
Håper du har det bra
Kaisa! Jeg savner deg også. Vi må leke sammen snart. Kanskje jeg kan komme og besøke deg i Sandefjord. Det hadde vært fint.
Og nei, du kommer ikke til å vaske gulv. Med mindre du har veldig lyst, da.
VASKE GULV?
*slå i ansiktet*
....Nei, vent litt.. *ta tilbake slaget*
Men herre jemini, du gjør meg gal! Du kan bli alt du vil du, din tullejente. Jeg hadde likt om du ble forfatter da. Eller journalist =)
Ja, men jeg var frustrert i det jeg skrev.
Det er klart du kan besøke med Runa=) Alltid.
Du må bli forfatter Tina.
Post a Comment