Den følelsen man får når noe man så å si er avhengig av forsvinner, er ekstremt ekkel. Jeg snakker ikke om noe stort og uerstattelig, men noe man bruker hver dag. Jeg satt nemlig på kafé i går. Da jeg skulle ta bussen hjem oppdaget jeg at min kjære mobiltelefon var borte. (Det skal nevnes at jeg blir kraftig oppgitt over meg selv) Daniel og jeg spaserer tilbake til kafeen og til min lettelse så har Line tatt med seg telefonen min. All takk til Line. Jeg ble glad.
Nå har jeg vært uten telefon siden kl fem i går, fordi Line ikke var på skolen i dag. Men det er egentlig litt greit. Jeg tror at alle trenger perioder hvor telefonen ikke er en del av hverdagen, bare sånn for å se hvor godt man klarer seg uten. Det er klart at man må grave frem en gammel vekkeklokke og vente på busstoppet (selv om ikke bussen kommer på lenge) fordi man ikke aner hva klokken er. Men noen ganger fungerer også det. Litt deilig å vite at man kan være helt alene og gjøre absolutt ingenting uten å bli forstyrret av SMS eller telefonsamtaler. Sånn en gang i blant i alle fall, så er det bra.
Nå er en uke med utrykkshistorie ferdig. Det er synd at vi ikke har det en økt i uken. Jeg liker faget, men føler at jeg får lite ut av det. Vi fikk en fin semesteroppgave da. Så det skal bli fint å fordype seg i menneskelige utrykk på 1940-tallet.
Noen ganger, så lurer jeg på om enkelte mennesker bevisst mistolker det man sier. Ikke nødvendigvis fordi de vil det av en slem hensikt, eller mener noe vondt med det. Men bare fordi situasjonen bedrer seg eller faller seg mer naturlig. Det trenger ikke være noe stort eller betydningsfullt, men det bare er sånn. Mennesker vil sjelden komme i ubehagelige situasjoner eller bli pinelige berørt. Jeg tror det er en naturlov.
Hvis mennesker bare våget å snakke helt åpen med hverandre, ville det være betydelig færre sorger i verden.
Nå har jeg vært uten telefon siden kl fem i går, fordi Line ikke var på skolen i dag. Men det er egentlig litt greit. Jeg tror at alle trenger perioder hvor telefonen ikke er en del av hverdagen, bare sånn for å se hvor godt man klarer seg uten. Det er klart at man må grave frem en gammel vekkeklokke og vente på busstoppet (selv om ikke bussen kommer på lenge) fordi man ikke aner hva klokken er. Men noen ganger fungerer også det. Litt deilig å vite at man kan være helt alene og gjøre absolutt ingenting uten å bli forstyrret av SMS eller telefonsamtaler. Sånn en gang i blant i alle fall, så er det bra.
Nå er en uke med utrykkshistorie ferdig. Det er synd at vi ikke har det en økt i uken. Jeg liker faget, men føler at jeg får lite ut av det. Vi fikk en fin semesteroppgave da. Så det skal bli fint å fordype seg i menneskelige utrykk på 1940-tallet.
Noen ganger, så lurer jeg på om enkelte mennesker bevisst mistolker det man sier. Ikke nødvendigvis fordi de vil det av en slem hensikt, eller mener noe vondt med det. Men bare fordi situasjonen bedrer seg eller faller seg mer naturlig. Det trenger ikke være noe stort eller betydningsfullt, men det bare er sånn. Mennesker vil sjelden komme i ubehagelige situasjoner eller bli pinelige berørt. Jeg tror det er en naturlov.
Hvis mennesker bare våget å snakke helt åpen med hverandre, ville det være betydelig færre sorger i verden.
2 comments:
Hvis du vil, kan du godt bli med meg på min sommerrutine og dele ut såpebobler til tilfeldige mennekser på gaten. Jeg tror det også kan ha en liten effekt på alle de betydelige ubetydelige sorgene.
Det vil jeg svært gjerne, Camara=)
Det tror jeg blir fint.
Hvordan har du det om dagen?
Post a Comment