Vi kom for å studere.

Å vende hodet ut i luften, for å stoppe og se, men likevel ikke oppdage, bare slippe tankene ut i den vie verden og la tiden gå i sitt eget tempo.
Det er stort sett det skoledagen min har bestått av de siste dagen. Det skal nevens at det er blandet med mye bra musikk, så det er ikke forgjeves.

Himmelen er blå, og hvis man ikke visste bedre så ser det ut som om vi befinner oss i april og ikke i januar.

Forrøverig har jeg konkludert meg frem til at når man stiller på toppen av en liste, så stiller man automatisk som ordførerkandidat. Det i seg selv er jo ganske vilt. Jeg tenker at jeg er for liten, det er egentlig litt unødig å stille og dessuten litt jeg vet ikke tullete, ekstremt? Det er egentlig helt greit, fordi RV aldri får over maks 50 stemmer i vår blå by. Så det får holde med å ha navnet sitt på listen=)

I går kjøpte jeg en diktbok, og et av diktene fikk meg til å tenke på hvordan rettsystemer fungerer i andre deler av verden. Det er skremmende å tenke på.

Vitnet
To vitne såg ein mann
Han pressa leppene mot ei kvinnes panne
To andre såg
Panna i fred
to observerte mannen
I det han forlet henne, og døste bort i sitt liv
Eit forvirra vitne svor på at alt var kvitt
En dyktig, ein, viste til ein detalj
Middagen var framleis urørd
Nokon overhøyrde eit trugande skrik
Mens andre ganga skriket i døropninga
Ein gut ikkje gammal nok til å vitne
Putta slutten av skriket i bukselomma
Endå andre venta ute for å få ein glimt av prova
Som kunne dukke opp
Ein person arbeidde trutt, bit for bit
Berre for noe å liste opp
Dei som vitna.

Jeg vet ikke hvorvidt jeg tenker riktig, men det fikk meg til å tenke på at for å få en voldtektsforbryter dømt i noen land, så må det være tre vitner og alle må være menn. Jeg synes at det er rart at man aksepterer at noe er så forkastelig. Det er så mye i verden jeg ikke forstår.

Når jeg nå snudde meg for å se meg om i klasserommet, oppdaget jeg at vi bare er 6 elever i klassen i dag. Hvor alle de andre er litt uvisst, men jeg tviler ikke et sekund på at de foretar seg noe bedre enn de fleste av oss som sitter her.
Jeg er så i tvil. Jeg prøver å resonere meg frem til hva som er det beste valget for meg neste år, men jo mer jeg tenker, desto mer er jeg i tvil. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært best om vi ikke kunne velge, fordi da måtte man jo bare ha fullført. Og jeg er ikke av dem som mener at medier og kommunikasjon er forkastelig, og at det er ille å gå her. Men jeg ser jo at andre linjer kanskje lærer litt mer enn oss. Det er litt for ustrukturert jeg har mistet litt av motivasjonen min til å jobbe iverig. Det er litt synd. Men samtidig så vil det jo bli bedre til neste år, fordi da får vi jo mye mer allemennfag og blir nødt til å jobbe mye mer enn hva vi gjør på vk1. men hvis det bare er det at jeg vil ha allmennfag som holder meg her, så er det vel like greit å gå påbygging. Jeg er så usikker. Jeg trenger råd, men det er vel best om jeg kommer frem til noe på egenhånd.

Nå får jeg komme meg tilbake til utrykkshistorie og avisens utvikling. Jeg lærer jo noe, i dag har jeg funnet ut at den første avisen i verden kom ut i Kina 1000.f. kr og at avisens navn var ”Keiserens nyheter”